EiendomsLos

Sjekk eiendommen før du legger inn bud

Grunnforhold, naturfare og nabolag fra offentlige registre, forklart på vanlig norsk.

Gratis, uten innlogging. Bare offentlige registre. Se et eksempel

Data hentes direkte fra Kartverket NVE NGU Miljødirektoratet Riksantikvaren Utdanningsdirektoratet Entur

Vi skiller mellom det som er målt og det som er antatt

Et aktsomhetskart og et borehull er ikke like sikre. Hvert funn merkes med hva det bygger på, slik at du vet hvor mye du kan legge i det. Usikkerhet slår alltid ut mot ukjent, aldri mot trygt.

MerkingHva det betyrEksempel
MåltRegistrert for akkurat dette punktet eller denne eiendommen.Kvikkleire påvist i et borehull 40 meter unna.
ModellertEtaten har regnet det ut for området. Ikke målt i boligen.Radon aktsomhet. Bare en måling i huset gir svar.
AvledetUtledet av andre opplysninger. Vi sier hva det bygger på.Marin grunn fordi løsmassene er avsatt i sjø.
Ikke kartlagtIngen har undersøkt. Det er ikke det samme som trygt.Området mangler detaljert flomsonekart.

Spørsmål og svar

Hva bør jeg sjekke om grunnen før jeg legger inn bud?

Takstrapporten vurderer bygningen, ikke tomta. Grunnforhold, kvikkleire, skredfare, flomfare, radon, støy og grunnforurensning er offentlig informasjon som ikke står i prospektet. Alt dette er knyttet til koordinaten eiendommen ligger på, og kan slås opp på adressen før budrunden.

Hva betyr risikoklasse 4 for kvikkleire?

NVE gir kvikkleiresoner en risikoklasse fra 1 til 5, satt ut fra faregrad kombinert med hvor alvorlig konsekvensen blir hvis et skred går. Klassen gjelder hele sonen, ikke den enkelte tomta. NVE knytter ofte en egen fagvurdering til sonen, og det er den som sier om det er anbefalt sikring, videre undersøkelser eller bare jevnlig oppfølging. Les mer om risikoklassene.

Er aktsomhetskart det samme som faresone?

Nei, og forskjellen er viktig. Aktsomhetskart er grove og automatisk utledet av terrenget. De sier ingenting om sannsynlighet og kan ikke brukes mot sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3. Faresoner er detaljkartlagt og knyttet til gjentaksintervall, 1/100, 1/1000 eller 1/5000, som svarer til sikkerhetsklassene S1, S2 og S3. For en bolig er det 1/1000 som gjelder. Les mer om forskjellen.

Må jeg måle radon før jeg kjøper bolig?

Aktsomhetskartet viser hvor sannsynlig forhøyet radon er i området, men det kan ikke si noe sikkert om den enkelte boligen. Direktoratet for strålevern anbefaler at alle boliger måles. Bare en måling med sporfilm over minst to vintermåneder gir svaret. Tiltaksgrensen er 100 Bq/m³, og radonsperre ble først et krav i nybygg fra 2010. Les mer om radon ved boligkjøp.

Hva betyr det når svaret sier «ikke kartlagt»?

At ingen har undersøkt området for akkurat det forholdet. Det er noe annet enn at det er funnet trygt, og vi skiller alltid mellom de to. Usikkerhet slår ut mot ukjent, aldri mot trygt. Hvert funn merkes også med om det er målt på eiendommen, modellert for området, eller utledet av andre data.

Koster det noe?

Nei. Hele svaret er gratis, for alle adresser i Norge, uten innlogging. Dataene er offentlige og publisert under Norsk lisens for offentlige data. Vi selger ikke opplysninger videre og formidler ikke kontaktinformasjon til meglere eller banker.

Til visningen

Eiendommen

Kart over tomta

Tomtegrense fra matrikkelen. Kart: Kartverket.