Forsiden / Hva vi sjekker
Hva vi sjekker
Hva bør du sjekke før du kjøper bolig?
Takstrapporten vurderer bygningen. Megleren beskriver boligen. Det som gjelder grunnen under huset og omgivelsene rundt, står ingen av stedene. Her er alt vi sjekker, hvor hvert forhold er registrert, og hva det betyr.
Alle punktene hentes fra offentlige registre. Ingen av dem er vurderinger vi har gjort selv. Under hvert punkt står hvilken etat som eier dataene, slik at du kan gå til kilden.
Hvert funn merkes også med hvor sikkert det er: målt på eiendommen, modellert for området, avledet av andre data, eller ikke kartlagt. Ikke kartlagt er noe annet enn funnet trygt.
Grunnen under huset
Fem forhold som avgjør hva du kan bygge, og hva det koster å grave.
Løsmassetype
Hva grunnen består av på punktet: fjell, morene, breelvavsetning, marin leire, myr eller fyllmasse. Dette er opplysningen alt annet henger sammen med. Står det bart fjell, kan kvikkleire utelukkes helt.
Marin grunn
Om løsmassene ble avsatt i saltvann, og dermed om marin leire kan finnes. Kvikkleire er marin leire som har fått saltet vasket ut. Finnes det ingen marin leire, finnes det ingen kvikkleire.
Kvikkleiresone
Om eiendommen ligger i en kartlagt kvikkleiresone, med sonens risikoklasse, faregrad, konsekvens og stabilitetsvurdering. NVEs egen fagvurdering gjengis ordrett, med lenke til originalrapporten.
Kvikkleire påvist i borehull i nærheten
Geotekniske boringer innenfor en kilometer, med avstand og dybde til funnet. Dette er målte funn, ikke modellerte, og veier derfor tyngre enn et aktsomhetskart.
Dybde til fjell
Hvor mange meter løsmasse som ligger over berget, der noen har boret. Avgjør om en utgraving betyr graving eller sprenging, og om setninger er et tema.
Naturfare
Åtte forhold. Noen kan leses mot byggereglene, andre ikke.
Snø- og steinskred, aktsomhet
Modellert aktsomhetsområde for snøskred, steinsprang og fjellskred. Et aktsomhetskart sier ingenting om sannsynlighet og kan ikke brukes mot sikkerhetskravene i TEK17.
Snøskred, aktsomhetsområde
NVEs aktsomhetskart fra 2023 finnes i tre utgaver, laget for hver sin sikkerhetsklasse. Vi bruker utgaven for sikkerhetsklasse S2, som er terskelen for boliger, og i varianten som ikke krediterer skogens sikringseffekt. Skog kan hogges.
Jord- og flomskred, aktsomhet
Modellert aktsomhetsområde for løsmasseskred utløst av vann.
Stormflo og havnivå
For adresser nær sjøen: om punktet kan oversvømmes ved 200-års stormflo i dag og i 2100, med havnivåstigning og landheving regnet inn, og hvor høyt tomta ligger sammenlignet med vannstanden. Vises bare der sjøen er relevant.
Detaljkartlagt skredfaresone
I motsetning til aktsomhetskartene er faresonene kartlagt av fagfolk og knyttet til gjentaksintervall. De kan leses direkte mot sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 i TEK17 § 7-3, der 1/1000 er kravet for bolig.
Flomaktsomhet
Nasjonalt, grovt kart over områder som kan bli berørt av flom. Er punktet utenfor, er det et svar i seg selv.
Flomsone, 200-årsflom
Detaljert beregnet flomsone. 200-årsflommen er den som gjelder boliger, fordi de normalt havner i sikkerhetsklasse F2 etter TEK17 § 7-2.
Flomsone med klimapåslag
Samme sone beregnet med påslaget som tar høyde for økt nedbør fram mot år 2100. Ligger eiendommen utenfor dagens sone men innenfor denne, er marginen liten og ventes å bli mindre.
Registrerte skredhendelser og sikringstiltak i nærheten
Faktiske skred som har gått, med type og årstall, og utførte sikringstiltak mot skred, flom og erosjon. Et utført sikringstiltak er like relevant som en faresone.
Helse og miljø
Fire forhold som påvirker hvordan det er å bo der.
Radon, aktsomhet
Modellert radonfare for området. Kartet kan ikke si noe sikkert om den enkelte boligen. Bare en måling over to vintermåneder gir svar for ditt hus.
Grunnforurensning
Registrerte lokaliteter med påvist eller mistenkt forurensning i grunnen, med påvirkningsgrad, tilstandsklasse og hvor saken står. Kostnaden kommer når masser skal graves opp og leveres.
Veitrafikkstøy
Gul og rød støysone etter retningslinje T-1442. Gul er vurderingssone, rød er i utgangspunktet ikke egnet til bolig. Sonene dekker bare større veier og byområder.
Jernbanestøy
Samme soneinndeling for togtrafikk.
Kulturminner og vern
To forhold som avgjør hva du får lov til å endre.
Fredning og kulturminner
Registrerte kulturminner på eller like ved eiendommen, med vernetype og hjemmel. Vi skiller rettslig fredning etter kulturminneloven fra kommunal listeføring, fordi bare det første binder deg juridisk. Er noe fredet, krever selv utskifting av vinduer tillatelse.
SEFRAK-registrert bygning
Om bygningen står i registeret over bygg fra før 1900, med byggeperiode, bygningstype og konstruksjon. Registreringen er ikke et vern i seg selv, men mange kommuner har knyttet meldeplikt til den i arealplanen.
Eiendommen selv
Tre forhold om tomta, grensene og terrenget.
Tomteareal og tomtegrense
Arealet regnet ut fra matrikkelens eget polygon, og grensen tegnet på kart, slik at du ser formen på tomta før visning.
Nøyaktighet på eiendomsgrensene
Hvor nøyaktig grensepunktene er registrert. Noen er målt inn med centimeters presisjon, andre digitalisert fra eldre kart med flere meters avvik. Det avgjør om du kan sette gjerdet etter kartet.
Høyde over havet
Terrenghøyden på punktet, hentet fra den nasjonale høydemodellen. Inngår i vurderingen av både flom og marin grense.
Aktsomhet for kvikkleireskred
Om adressen ligger i NVEs aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Kartet viser hvor terreng og løsmasser gjør et kvikkleireskred mulig. Det er grovere enn kvikkleiresonene og sier ikke at det er påvist kvikkleire.
Fjellskred og flodbølge
Om adressen ligger i NVEs faresone for fjellskred eller flodbølge fra et ustabilt fjellparti, og hvor nærmeste kjente ustabile fjellparti ligger.
Berggrunn og alunskifer
Hovedbergarten i området, og om NGU har registrert alunskifer. Alunskifer kan svelle og skade grunnmurer, gir ofte høyt radonnivå, og utgravde masser må leveres til godkjent mottak.
Strandsonen
Omtrentlig avstand til sjøen, regnet fra terrengmodellen, og om adressen ligger i 100-metersbeltet der plan- og bygningsloven § 1-8 setter byggeforbud for nye tiltak.
Verneområder
Naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder og foreslått vern innenfor 200 meter.
Dyrka jord
Om det er fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite på eller rett ved adressen. Dyrka jord er vernet etter jordlova § 9.
Viktig natur
Kartlagte naturtyper innenfor 50 meter, med kvalitet. Mye natur er ikke kartlagt, så ingen treff er ikke et bevis på at det ikke finnes noe.
Kraftledninger
Nærmeste luftledning i transmisjons-, regional- og distribusjonsnettet, med spenning, eier og avstand, og om adressen ligger i byggeforbudsbeltet langs en kraftledning. Magnetfeltet regner vi ikke ut, fordi det avhenger av strømmen i linja.
Flystøy
Om adressen ligger i rød eller gul støysone rundt en av Avinors lufthavner, etter retningslinje T-1442.
Trafikk på veiene rundt
Årsdøgntrafikk, altså kjøretøy i døgnet i snitt, på nærmeste vei og på den største veien innen 150 meter. Veier i tunnel under adressen regnes ikke med.
Overvann, helning og retning
Hvor stort areal som drenerer mot adressen når det regner, om den ligger i et lavpunkt, hvor bratt terrenget er og hvilken vei tomta heller. Regnet ut fra terrengmodellen alene. Sluk, rør og drenering er ikke med.
Klimaet her
Nedbør i året, døgn med kraftig nedbør, største snømengde og middeltemperatur for adressen i dag, og hvor mye det endres fram mot 2071–2100 i et middels utslippsscenario.
Sol på tomta
Timer med direkte sol den 21. i hver måned, og når sola kommer og går 21. mars, juni og desember. Regnet ut fra horisonten rundt adressen i 180 retninger: fjell og åser opptil 20 km unna, og bygninger og trær hos naboene. For høye bygg regner vi også fra taknivå, slik at du ser spennet mellom nederste og øverste etasje.
Nabolaget
Fire forhold om det som ligger rundt eiendommen.
Kollektivtransport
Nærmeste holdeplasser og stasjoner, med hva som stopper der: buss, trikk, T-bane, tog eller ferje, og avstand i luftlinje.
Barnehager
Barnehager innenfor halvannen kilometer, med om de er offentlige eller private, hvilke aldersgrupper de tar imot, hvor mange barn de har og når de åpner og stenger.
Skoler
Grunnskoler innenfor to kilometer, med om det er barneskole eller ungdomsskole, hvilke trinn, antall elever og om skolen er offentlig eller privat. En barneskole 300 meter unna og en ungdomsskole 300 meter unna betyr ulike ting avhengig av barnas alder.
Friluftsområder
Statlig sikra friluftslivsområder innenfor en kilometer, med navn og Miljødirektoratets egen verdivurdering. Mange badeplasser ligger inne her.
Det vi ikke sjekker
Like viktig som listen over. EiendomsLos sier ingenting om bygningens tilstand, om tak, drenering, våtrom eller elektrisk anlegg. Det er takstmannens område, og en tilstandsrapport erstattes ikke av noe register.
Vi sier heller ingenting om overvann på tomta, om naboens varmepumpe, om reguleringsplaner, heftelser i grunnboken eller salgspris. Noe av det finnes i registre vi ikke har tilgang til, noe av det finnes ikke registrert noe sted.
Av nabolaget mangler matbutikk, apotek, lekeplass og sykehus. Det er ikke en forglemmelse. Ingen av dem finnes i et nasjonalt offentlig register med kartfestet posisjon. De ligger i OpenStreetMap, som er dugnadsdata, og vi bruker bare offentlige registre.
Og vi setter aldri et kronebeløp på noe som ikke er målt.
Registrene som brukes: Kartverket, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Utdanningsdirektoratet, Entur og DSA. Datasettene er publisert under Norsk lisens for offentlige data via Geonorge. Sist oppdatert 22. september 2026.