Forsiden / Hva vi sjekker
Hva bør du sjekke før du kjøper bolig?
Takstrapporten vurderer bygningen. Megleren beskriver boligen. Det som gjelder grunnen under huset og omgivelsene rundt, står ingen av stedene. Her er tjue forhold, hvor hvert av dem er registrert, og hva det betyr.
Alle punktene hentes fra offentlige registre. Ingen av dem er vurderinger vi har gjort selv. Under hvert punkt står hvilken etat som eier dataene, slik at du kan gå til kilden.
Hvert funn merkes også med hvor sikkert det er: målt på eiendommen, modellert for området, avledet av andre data, eller ikke kartlagt. Ikke kartlagt er noe annet enn funnet trygt.
Grunnen under huset
Fem forhold som avgjør hva du kan bygge, og hva det koster å grave.
Løsmassetype
Hva grunnen består av på punktet: fjell, morene, breelvavsetning, marin leire, myr eller fyllmasse. Dette er opplysningen alt annet henger sammen med. Står det bart fjell, kan kvikkleire utelukkes helt.
Marin grunn
Om løsmassene ble avsatt i saltvann, og dermed om marin leire kan finnes. Kvikkleire er marin leire som har fått saltet vasket ut. Finnes det ingen marin leire, finnes det ingen kvikkleire.
Kvikkleiresone
Om eiendommen ligger i en kartlagt kvikkleiresone, med sonens risikoklasse, faregrad, konsekvens og stabilitetsvurdering. NVEs egen fagvurdering gjengis ordrett, med lenke til originalrapporten.
Kvikkleire påvist i borehull i nærheten
Geotekniske boringer innenfor en kilometer, med avstand og dybde til funnet. Dette er målte funn, ikke modellerte, og veier derfor tyngre enn et aktsomhetskart.
Dybde til fjell
Hvor mange meter løsmasse som ligger over berget, der noen har boret. Avgjør om en utgraving betyr graving eller sprenging, og om setninger er et tema.
Naturfare
Åtte forhold. Noen kan leses mot byggereglene, andre ikke.
Snø- og steinskred, aktsomhet
Modellert aktsomhetsområde for snøskred, steinsprang og fjellskred. Et aktsomhetskart sier ingenting om sannsynlighet og kan ikke brukes mot sikkerhetskravene i TEK17.
Snøskred, aktsomhetsområde
NVEs aktsomhetskart fra 2023 finnes i tre utgaver, laget for hver sin sikkerhetsklasse. Vi bruker utgaven for sikkerhetsklasse S2, som er terskelen for boliger, og i varianten som ikke krediterer skogens sikringseffekt. Skog kan hogges.
Jord- og flomskred, aktsomhet
Modellert aktsomhetsområde for løsmasseskred utløst av vann.
Detaljkartlagt skredfaresone
I motsetning til aktsomhetskartene er faresonene kartlagt av fagfolk og knyttet til gjentaksintervall. De kan leses direkte mot sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 i TEK17 § 7-3, der 1/1000 er kravet for bolig.
Flomaktsomhet
Nasjonalt, grovt kart over områder som kan bli berørt av flom. Er punktet utenfor, er det et svar i seg selv.
Flomsone, 200-årsflom
Detaljert beregnet flomsone. 200-årsflommen er den som gjelder boliger, fordi de normalt havner i sikkerhetsklasse F2 etter TEK17 § 7-2.
Flomsone med klimapåslag
Samme sone beregnet med påslaget som tar høyde for økt nedbør fram mot år 2100. Ligger eiendommen utenfor dagens sone men innenfor denne, er marginen liten og ventes å bli mindre.
Registrerte skredhendelser og sikringstiltak i nærheten
Faktiske skred som har gått, med type og årstall, og utførte sikringstiltak mot skred, flom og erosjon. Et utført sikringstiltak er like relevant som en faresone.
Helse og miljø
Fire forhold som påvirker hvordan det er å bo der.
Radon, aktsomhet
Modellert radonfare for området. Kartet kan ikke si noe sikkert om den enkelte boligen. Bare en måling over to vintermåneder gir svar for ditt hus.
Grunnforurensning
Registrerte lokaliteter med påvist eller mistenkt forurensning i grunnen, med påvirkningsgrad, tilstandsklasse og hvor saken står. Kostnaden kommer når masser skal graves opp og leveres.
Veitrafikkstøy
Gul og rød støysone etter retningslinje T-1442. Gul er vurderingssone, rød er i utgangspunktet ikke egnet til bolig. Sonene dekker bare større veier og byområder.
Jernbanestøy
Samme soneinndeling for togtrafikk.
Eiendommen selv
Tre forhold om tomta, grensene og terrenget.
Tomteareal og tomtegrense
Arealet regnet ut fra matrikkelens eget polygon, og grensen tegnet på kart, slik at du ser formen på tomta før visning.
Nøyaktighet på eiendomsgrensene
Hvor nøyaktig grensepunktene er registrert. Noen er målt inn med centimeters presisjon, andre digitalisert fra eldre kart med flere meters avvik. Det avgjør om du kan sette gjerdet etter kartet.
Høyde over havet
Terrenghøyden på punktet, hentet fra den nasjonale høydemodellen. Inngår i vurderingen av både flom og marin grense.
Det vi ikke sjekker
Like viktig som listen over. EiendomsLos sier ingenting om bygningens tilstand, om tak, drenering, våtrom eller elektrisk anlegg. Det er takstmannens område, og en tilstandsrapport erstattes ikke av noe register.
Vi sier heller ingenting om overvann på tomta, om naboens varmepumpe, om reguleringsplaner, heftelser i grunnboken eller salgspris. Noe av det finnes i registre vi ikke har tilgang til, noe av det finnes ikke registrert noe sted.
Og vi setter aldri et kronebeløp på noe som ikke er målt.
Forklaringene
Registrene som brukes: Kartverket, NVE, NGU, Miljødirektoratet og DSA. Datasettene er publisert under Norsk lisens for offentlige data via Geonorge. Sist oppdatert 20. september 2026.