EiendomsLos

Forsiden / Forklaringer / Aktsomhetskart og faresone

Aktsomhetskart eller faresone? Forskjellen som avgjør

De to ordene brukes om hverandre, også av folk som burde vite bedre. Men det ene kan ikke brukes mot byggereglene, og det andre kan. For en boligkjøper er dette den viktigste skillelinjen i hele skredkartverket.

Kort svar

Aktsomhetskart er grovmasket og laget automatisk av terrengmodellen. De sier ingenting om sannsynlighet, og kan ikke brukes mot sikkerhetskravene i TEK17.

Faresoner er detaljkartlagt av fagfolk og knyttet til gjentaksintervall. De kan leses direkte mot sikkerhetsklassene i byggteknisk forskrift.

Samme skråning vist to ganger. Til venstre ett grovt aktsomhetsområde. Til høyre tre detaljkartlagte faresoner knyttet til gjentaksintervall. AKTSOMHETSOMRÅDE Automatisk, grovt FARESONE Detaljkartlagt, med sannsynlighet Ett område, ingen gradering 1/100 1/1000 1/5000 Kan ikke brukes mot TEK17. 1/1000 er kravet for bolig, altså S2.
Begge kartene dekker samme skråning. Det venstre sier bare at skred er mulig et sted i området. Det høyre sier hvor grensen går for hver sikkerhetsklasse, og er derfor det eneste som kan brukes mot byggereglene.

Aktsomhetskart: et signal, ikke en konklusjon

Aktsomhetskartene dekker hele landet og er beregnet ut fra terrengets helning og form. Datamaskinen spør i praksis: kan et skred løsne her, og hvor langt kan det i så fall nå?

Det gjør dem nyttige som varsellampe, og lite egnet som svar. De tar ikke hensyn til hva grunnen faktisk består av på den enkelte tomta, om det er gjort sikring, eller om skog og bebyggelse endrer bildet. Det er derfor helt vanlig at velfungerende boligfelt ligger innenfor et aktsomhetsområde.

Ligger eiendommen i et aktsomhetsområde, er riktig reaksjon å undersøke videre, ikke å trekke budet. Feil reaksjon er å anta at det er avklart fordi huset har stått der i femti år.

Faresoner: knyttet til et tall du kan bruke

Der NVE har gjort detaljkartlegging, finnes det faresoner. De er tegnet av geoteknikere og geologer, og hver sone er merket med et gjentaksintervall: 1/100, 1/1000 eller 1/5000. Tallet er nominell årlig sannsynlighet for at et skred når dit.

Det er disse tallene byggteknisk forskrift bruker. TEK17 § 7-3 deler byggverk i tre sikkerhetsklasser:

KlasseStørste tillatte sannsynlighetGjelder blant annet
S11/100Garasjer, uthus, mindre byggverk
S21/1000Boliger, hytter, de fleste vanlige bygg
S31/5000Skoler, barnehager, sykehjem, større forsamlingsbygg

For en bolig er det 1/1000 som gjelder. Ligger tomta innenfor faresonen for 1/1000, betyr det at et nybygg der ville krevd sikringstiltak for å tilfredsstille kravet. Ligger den utenfor, er kravet oppfylt.

Hvorfor de fleste eiendommer bare har aktsomhetskart

Detaljkartlegging koster, og NVE prioriterer områder med kjent fare og mye bebyggelse. Store deler av landet er derfor bare dekket av aktsomhetskart.

Det betyr at «ingen faresone registrert» som regel betyr «ingen har detaljkartlagt her», ikke «her er det undersøkt og funnet trygt». Den forskjellen er lett å overse, og det er derfor vi skiller på den i rapportene våre.

Hva du gjør med dette

Sjekk adressen din Vi skiller aktsomhetsområder fra detaljkartlagte faresoner, og sier hvilken sikkerhetsklasse i TEK17 sonen svarer til.

Les videre

Kilder: TEK17 § 7-3 med veiledning, byggteknisk forskrift (TEK17) og NVE sine aktsomhetskart og detaljkartlagte faresoner, som kan ses i NVEs skredatlas. Datasettene er publisert under Norsk lisens for offentlige data via Geonorge. Sist oppdatert 20. september 2026.