EiendomsLos

Forsiden / Forklaringer / Marin grense

Marin grense: hvorfor den avgjør om kvikkleire er mulig

Dette er den ene opplysningen som kan slå fast at kvikkleire ikke er mulig på tomta. Ikke usannsynlig. Ikke lite trolig. Umulig.

Kort svar

Marin grense er det høyeste havet nådde etter siste istid, da landet lå nedpresset av isens vekt. Under den høyden kan det ligge marine avsetninger, altså leire avsatt i saltvann. Over den kan det ikke.

Kvikkleire er marin leire som har fått saltet vasket ut. Finnes det ingen marin leire, finnes det ingen kvikkleire.

Tverrsnitt av terreng med marin grense. Over grensen finnes bare fjell og morene, under den ligger marine avsetninger der kvikkleire kan forekomme. Marin grense Høyeste havnivå etter siste istid Over grensen Fjell og morene. Kvikkleire er umulig. Under grensen Marine avsetninger. Kvikkleire kan ikke utelukkes, men er ikke gitt. Fjell
Marin grense er ikke en grense i grunnen, men en høyde. Alt som ligger under den kan ha vært havbunn. Der kan det ligge marin leire, og bare der kan kvikkleire oppstå.

Hvorfor grensen finnes

Under siste istid lå det flere kilometer tykk is over Norge. Vekten presset landet ned. Da isen smeltet for rundt 10 000 år siden, steg havet raskere enn landet klarte å heve seg tilbake, og sjøen gikk langt inn over det som i dag er tørt land.

I dette havet sank leirpartikler til bunns. Etterpå har landet hevet seg, og de gamle havbunnene ligger nå som leirsletter i innlandet. Bygdene på Romerike og i Trøndelag ligger på det som en gang var sjøbunn.

Hvor høyt grensen ligger varierer med hvor mye isen presset ned. På Østlandet rundt 200 meter over havet, lavere langs kysten. NGU har kartlagt den for hele landet.

Fra marin leire til kvikkleire

Leire avsatt i saltvann har en åpen struktur som holdes sammen av saltet mellom partiklene. Når ferskt grunnvann gjennom tusenvis av år vasker ut saltet, blir strukturen stående uten det som holdt den sammen.

Resultatet er en leire som er fast så lenge den får ligge i fred, men som kan gå over til flytende form hvis den forstyrres nok. Det er derfor kvikkleireskred kan bli så store: når først noe løsner, kan hele partiet bli flytende.

Utvaskingen er grunnen til at marin grunn ikke er det samme som kvikkleire. Store områder ligger på marine avsetninger uten at saltet er vasket ut. Marin grunn betyr at kvikkleire ikke kan utelukkes, ikke at den er der.

Hva dette betyr for rapporten din

Løsmassekartet fra NGU sier hva grunnen består av på punktet. Noen grunntyper utelukker marin leire fullstendig:

GrunntypeKvikkleire mulig?
Bart fjellNei. Bygget står på berg.
MoreneNei. Avsatt direkte av isen, ikke i sjø.
BreelvavsetningNei. Sand og grus lagt ned av smeltevann.
Hav- og fjordavsetningJa, kan ikke utelukkes. Dette er marin grunn.
StrandavsetningJa, kan ikke utelukkes.
FyllmasseUkjent. Massene kan komme hvor som helst fra.

Dette er også grunnen til at vi behandler «ikke kartlagt» ulikt fra sted til sted. Står huset på bart fjell, er manglende kvikkleirekartlegging ikke en kunnskapsmangel, det er en ikke-relevant opplysning. Står det på hav- og fjordavsetning, er den samme manglende kartleggingen noe du bør merke deg.

Hva du gjør med dette

Sjekk adressen din Vi henter løsmassetypen fra NGU og sier rett ut om den utelukker marin leire, eller om den betyr at kvikkleire ikke kan utelukkes.

Les videre

Kilder: NGU sine løsmassekart og kart over marin grense, NVEs veileder 1/2019 om sikkerhet mot kvikkleireskred, og geotekniske boringer i NADAG. Datasettene er publisert under Norsk lisens for offentlige data via Geonorge. Sist oppdatert 20. september 2026.